Spray blogg yter dårlig servise
Jeg får ikke tak i dem slik at jeg kan øke kapasiteten på bloggen. Dette resulterer i at jeg ikke får postet innlegg uten å slette bilder. Og å slette bilder har jeg ikke lyst til, vil at de skal ligge på bloggen. Sendt atter en sur mail til dem i dag, håper på snarlig løsning så dere atter kan følge med på hva som skjer i soltvedthuset!
Noen bilder av Teodor
Nedenfor dette innlegget finner du tre nye innlegg. Der kan dere lese hele historien om hvordan denne tiden har vært. Begynn med det nederste innlegget først, for så å lese oppover.
På oppvåkningen:
Nettopp våknet av narkose, fremdeles på oppvåkningen, dukken har Tobias dekorert!
På kvelden operasjonsdagen, Teodor har så vondt så vondt!
Når man ikke er i form er det fint å se på Teletubbiene
Her slapper han av og leker, lett å se at han er redusert, ikke likt Teodor å ligge og leke...
På oppvåkningen:
Nettopp våknet av narkose, fremdeles på oppvåkningen, dukken har Tobias dekorert!
På kvelden operasjonsdagen, Teodor har så vondt så vondt!
Når man ikke er i form er det fint å se på Teletubbiene
Her slapper han av og leker, lett å se at han er redusert, ikke likt Teodor å ligge og leke...
Litt fra dagene etterpå
Siden bloggen har vært nede så har vi ikke fått skrevet noe her inne... Til slutt ble jeg lei av at alt sto i stampe, så etter å ha slettet en del bilder har jeg endelig nok minne igjen til å få publisere innlegg igjen. Jeg har postet tre innlegg før dette, les gjerne dem først siden jeg har lagt det eldste nederst slik at det skulle bli riktig rekkefølge. De nyeste innlegg legger seg jo alltid øverst på bloggen!
Her er en samling av ting og tanker fra dagene etter:
13/5-06
Må si jeg er helt imponert over gutten. I dag var 3 dag i vogn og han aksepterer det helt fint! Han er bare utrolig snill den gutten!!!
I dag måtte vi kjøpe premie til han siden han er så utrolig flink. Fikk en slik bankeleke med hammer. Han må jo ha noe han kan holde på med i vognen. I kveld når Teodor skulle få kvelds skulle vi prøve å sette han i tripp trapp stolen. Plutselig hylte han til og sånn som han skrek. Tissen hadde fått en trøkk og det kom blod... Men etter litt trøst så gikk det greit. Men han hadde ubehag helt til vi la han. Har sovet litt urolig også. Utpå senkvelden måtte han få smertestillende igjen. Hadde dere sett tissen hans så hadde dere skjønt at dette gjør vondt! For de som har sydd etter fødsel så kan de jo tenke seg hvordan det er...
14/05-06
I dag fikk Teodor prøve å gå litt, men det var vondt så det ble ikke mange skrittene før han syntes vognen var god å komme opp i igjen. I dag synes jeg tissen begynner å få litt mindre farge. Hittil har den jo sett vrengt ut, helt blodig og rød-blå. Men nå virker det som fargen dempes noe. Vi kan også skimte stingene i dag. Han tisser ikke rosa lengre, noe som må bety at sårene har sluttet å veske så mye.
I dag har jeg laget vafler til han. Det var godt. Han har syntes vognen var totalt gørr i dag, så da måtte jeg prøve å finne på noe... Teodor har også funnet ut at det faktisk går an å se på TV. Så i dag har han sett en hel video med teletubbiene. Han var så søt når han sang med og klappet!
Må bare fortelle noe morsomt som skjedde i dag. Jeg vasket bordet, Teodor spiste vafler. Plutselig fikk jeg en medhjelper. Teodor ville også vaske bordet, bare at han vasket det med et vaffelhjerte!
15/05-06
I dag har vært en dårlig dag... Første del av dagen gikk med til at Teodor hadde noia av å sitte i vogn, klandrer han ikke! Så jeg prøvde å aktivisere etter beste evne... Så måtte han bæsje, og det var helt fryktelig å se på. Han har hatt panikk når vi skifter bleie, men i dag var det noe helt annet, han hadde så fryktelig vondt når han skulle bæsje. Han fikk kramper i beina og lå å ristet og hylgrein så utrolig sårt. Jeg var helt hjelpeløs, ingenting jeg gjorde hjalp han. Ferdig med å skifte bleie (bæsj over alt...) så satt jeg han i vognen. Og hva skjer, joda det samme om igjen. Hylskrek og føttene ristet, jeg fikk litt små noia! Ringte på Simen og fikk han til å komme tidligere hjem! Så var det å skifte på nytt på Teodor. Han var helt hysterisk og sparket og vred seg. I kampens hete så fikk han tak i tissen og dro til! Og gjett om han skrek... Helt vill gråt, nesten så jeg begynte å grine selv også, det var så fryktelig! Så fikk han paracet, og druer til trøst. Så ringte jeg sykehuset. Ville vite om det var normalt at de kunne få så store smerter når de bæsjet. Hun trodde det var noe hun kalte blærekrampe. Det var vist veldig smertefullt. Hvis det skjedde på nytt nå som han hadde fått paracet så skulle vi komme ned. Men neste gang han bæsjet gikk det smertefritt, så det var nok bare denne blærekrampen, men fy så ekkelt!!! Men fikk beskjed om å fortsette å gi paracet hver 6 time.
I morgen er det altså fjerning av kateter som skal skje. Er utrolig spent på det! Lurer på om det blir mer smertefullt for han da, eller om det blir bedre. Nå synes jeg virkelig han har vært gjennom nok!
16/05-06
Da er vi hjemme igjen etter nok en dag på sykehus. I dag var det som sagt kateteret som skulle ut. Dette skulle være en smal sak... Teodor fikk beroligende, han klarte selvsagt å presse mot når sykepleieren sprøytet inn, så da kom en del ut igjen. Vi ventet og ventet men Teodor var like aktiv. Da måtte han få mer beroligende, og denne gangen gikk det som det skulle. Teodor havnet igjen i fnisehumør! Og i dag fikk jeg faktisk filmet han litt når han holdt på som verst.
Så ble vi kaldt inn til Dr. Gravem. Tissen til Teodor var VELDIG hoven, så det var vanskelig å komme til. Legen forklarte at kateteret var festet med et sting på glans, når de opererte Teodor hadde de prøvd å la så mye av forhuden som mulig være igjen, så han skulle se så normal som mulig ut. Det var denne forhuden som nå skapte problem. Legen kom ikke til glans når forhuden var så hoven over. Han rotet nedi tissen med en saks, Teodor skrek som en villmann, vrei seg og var helt fortvilet og hysterisk. Dette var VONDT! Han begynte å blø, og legen tok pause. Han måtte ha lommelykt, pinsett og skalpell. Så var det på'n igjen. Vi var to som holdt og legen som styrte med kateteret. Han brukte pinsetten til å dra ut kateteret så langt han klarte, så fikk han øye på litt tråd og snittet den med skalpellen. Nok en gang vrælte Teodor i smerte... Jeg hadde skikkelig vondt i magen og kjente faktisk at jeg ble uvell, det var så vondt å se på. Så kom kateteret ut, og det var jo langt!!! Ca 15 cm vil jeg annslå! Ikke rart det har vært ubehagelig å ha... Det tok ikke lange stunden etter kateteret var ute at Teodor begynte med den salige latteren igjen. Da var all smerte glemt.
Vi må ned igjen om 14 dagers tid, stinget kateteret var festet med sitter ennå på glans, han fikk det ikke av siden tissen var så hoven. Jeg fikk beskjed om å bade Teodor når vi kom hjem og prøve å løsne bandasjen. Tissen var helt skvist inni siden den var så hoven, det tøyt ut hud nedenfor bandasjen. Etter legen var ferdig med sitt måtte vi være på sykehuset til Teodor hadde tisset, så fikk vi dra hjem. Teodor sovnet utslått i bilen.
Vel hjemme fikk jeg badet han, noe av bandasjen gikk greit å få av, men det som satt på den hovne tissen var helt umulig. Det endte med at jeg måtte brenne neglesaksen ren og klippe opp litt så den var mulig å lirke av. Og at en så stor tiss hadde fått plass i en så liten bandasje er helt utrolig. Den er sikkert dobbelt så stor som den kommer til å være, skikkelig hoven! Men det som er deilig er at Teodor er MYE bedre i dag! Med en gang kateteret var ute virket det som mye ubehag forsvant. Nå klarer han å gå igjen og leker ubesværet. Nå satser jeg på at det verste er over og at formen bare blir bedre og bedre!!!
I dag føler jeg med helt i koma. Måtte opp halv seks for å være på sykehuset 07.30. Tar en time å kjøre i rusjet. Det har vært mye styr de siste dagene og mye bekymringer. Tror jeg rett og slett er litt utladet nå som det verste er over. Det blir nok atter en tidlig kveld på meg i dag. De siste kveldene har jeg kubbet rundt 21...
Senere på kvelden 16/5
Tissen hans ser rett og slett helt grufull ut i dag. Den var ikke så ille rett etter bandasjen var fjernet, men nå har den utviklet seg til å bli en eneste veskende rød ting. Jeg har faktisk skikkelig ubehag av å skifte bleie på han, jeg får utrolig vondt inni meg når jeg ser på tissen. Helt JÆVLIG ser den ut! Det rare er at det ikke virker som Teodor har noen nevneverdige smerter av den, skulle tro det var kjempevondt, men det virker det ikke som det er. Det kommer en del blod i bleien, ser sikkert mer ut enn et er. Tror det kommer fra når legen grov etter kateteret.
19/05-06
Her er en samling av ting og tanker fra dagene etter:
13/5-06
Må si jeg er helt imponert over gutten. I dag var 3 dag i vogn og han aksepterer det helt fint! Han er bare utrolig snill den gutten!!!
I dag måtte vi kjøpe premie til han siden han er så utrolig flink. Fikk en slik bankeleke med hammer. Han må jo ha noe han kan holde på med i vognen. I kveld når Teodor skulle få kvelds skulle vi prøve å sette han i tripp trapp stolen. Plutselig hylte han til og sånn som han skrek. Tissen hadde fått en trøkk og det kom blod... Men etter litt trøst så gikk det greit. Men han hadde ubehag helt til vi la han. Har sovet litt urolig også. Utpå senkvelden måtte han få smertestillende igjen. Hadde dere sett tissen hans så hadde dere skjønt at dette gjør vondt! For de som har sydd etter fødsel så kan de jo tenke seg hvordan det er...
14/05-06
I dag fikk Teodor prøve å gå litt, men det var vondt så det ble ikke mange skrittene før han syntes vognen var god å komme opp i igjen. I dag synes jeg tissen begynner å få litt mindre farge. Hittil har den jo sett vrengt ut, helt blodig og rød-blå. Men nå virker det som fargen dempes noe. Vi kan også skimte stingene i dag. Han tisser ikke rosa lengre, noe som må bety at sårene har sluttet å veske så mye.
I dag har jeg laget vafler til han. Det var godt. Han har syntes vognen var totalt gørr i dag, så da måtte jeg prøve å finne på noe... Teodor har også funnet ut at det faktisk går an å se på TV. Så i dag har han sett en hel video med teletubbiene. Han var så søt når han sang med og klappet!
Må bare fortelle noe morsomt som skjedde i dag. Jeg vasket bordet, Teodor spiste vafler. Plutselig fikk jeg en medhjelper. Teodor ville også vaske bordet, bare at han vasket det med et vaffelhjerte!
15/05-06
I dag har vært en dårlig dag... Første del av dagen gikk med til at Teodor hadde noia av å sitte i vogn, klandrer han ikke! Så jeg prøvde å aktivisere etter beste evne... Så måtte han bæsje, og det var helt fryktelig å se på. Han har hatt panikk når vi skifter bleie, men i dag var det noe helt annet, han hadde så fryktelig vondt når han skulle bæsje. Han fikk kramper i beina og lå å ristet og hylgrein så utrolig sårt. Jeg var helt hjelpeløs, ingenting jeg gjorde hjalp han. Ferdig med å skifte bleie (bæsj over alt...) så satt jeg han i vognen. Og hva skjer, joda det samme om igjen. Hylskrek og føttene ristet, jeg fikk litt små noia! Ringte på Simen og fikk han til å komme tidligere hjem! Så var det å skifte på nytt på Teodor. Han var helt hysterisk og sparket og vred seg. I kampens hete så fikk han tak i tissen og dro til! Og gjett om han skrek... Helt vill gråt, nesten så jeg begynte å grine selv også, det var så fryktelig! Så fikk han paracet, og druer til trøst. Så ringte jeg sykehuset. Ville vite om det var normalt at de kunne få så store smerter når de bæsjet. Hun trodde det var noe hun kalte blærekrampe. Det var vist veldig smertefullt. Hvis det skjedde på nytt nå som han hadde fått paracet så skulle vi komme ned. Men neste gang han bæsjet gikk det smertefritt, så det var nok bare denne blærekrampen, men fy så ekkelt!!! Men fikk beskjed om å fortsette å gi paracet hver 6 time.
I morgen er det altså fjerning av kateter som skal skje. Er utrolig spent på det! Lurer på om det blir mer smertefullt for han da, eller om det blir bedre. Nå synes jeg virkelig han har vært gjennom nok!
16/05-06
Da er vi hjemme igjen etter nok en dag på sykehus. I dag var det som sagt kateteret som skulle ut. Dette skulle være en smal sak... Teodor fikk beroligende, han klarte selvsagt å presse mot når sykepleieren sprøytet inn, så da kom en del ut igjen. Vi ventet og ventet men Teodor var like aktiv. Da måtte han få mer beroligende, og denne gangen gikk det som det skulle. Teodor havnet igjen i fnisehumør! Og i dag fikk jeg faktisk filmet han litt når han holdt på som verst.
Så ble vi kaldt inn til Dr. Gravem. Tissen til Teodor var VELDIG hoven, så det var vanskelig å komme til. Legen forklarte at kateteret var festet med et sting på glans, når de opererte Teodor hadde de prøvd å la så mye av forhuden som mulig være igjen, så han skulle se så normal som mulig ut. Det var denne forhuden som nå skapte problem. Legen kom ikke til glans når forhuden var så hoven over. Han rotet nedi tissen med en saks, Teodor skrek som en villmann, vrei seg og var helt fortvilet og hysterisk. Dette var VONDT! Han begynte å blø, og legen tok pause. Han måtte ha lommelykt, pinsett og skalpell. Så var det på'n igjen. Vi var to som holdt og legen som styrte med kateteret. Han brukte pinsetten til å dra ut kateteret så langt han klarte, så fikk han øye på litt tråd og snittet den med skalpellen. Nok en gang vrælte Teodor i smerte... Jeg hadde skikkelig vondt i magen og kjente faktisk at jeg ble uvell, det var så vondt å se på. Så kom kateteret ut, og det var jo langt!!! Ca 15 cm vil jeg annslå! Ikke rart det har vært ubehagelig å ha... Det tok ikke lange stunden etter kateteret var ute at Teodor begynte med den salige latteren igjen. Da var all smerte glemt.
Vi må ned igjen om 14 dagers tid, stinget kateteret var festet med sitter ennå på glans, han fikk det ikke av siden tissen var så hoven. Jeg fikk beskjed om å bade Teodor når vi kom hjem og prøve å løsne bandasjen. Tissen var helt skvist inni siden den var så hoven, det tøyt ut hud nedenfor bandasjen. Etter legen var ferdig med sitt måtte vi være på sykehuset til Teodor hadde tisset, så fikk vi dra hjem. Teodor sovnet utslått i bilen.
Vel hjemme fikk jeg badet han, noe av bandasjen gikk greit å få av, men det som satt på den hovne tissen var helt umulig. Det endte med at jeg måtte brenne neglesaksen ren og klippe opp litt så den var mulig å lirke av. Og at en så stor tiss hadde fått plass i en så liten bandasje er helt utrolig. Den er sikkert dobbelt så stor som den kommer til å være, skikkelig hoven! Men det som er deilig er at Teodor er MYE bedre i dag! Med en gang kateteret var ute virket det som mye ubehag forsvant. Nå klarer han å gå igjen og leker ubesværet. Nå satser jeg på at det verste er over og at formen bare blir bedre og bedre!!!
I dag føler jeg med helt i koma. Måtte opp halv seks for å være på sykehuset 07.30. Tar en time å kjøre i rusjet. Det har vært mye styr de siste dagene og mye bekymringer. Tror jeg rett og slett er litt utladet nå som det verste er over. Det blir nok atter en tidlig kveld på meg i dag. De siste kveldene har jeg kubbet rundt 21...
Senere på kvelden 16/5
Tissen hans ser rett og slett helt grufull ut i dag. Den var ikke så ille rett etter bandasjen var fjernet, men nå har den utviklet seg til å bli en eneste veskende rød ting. Jeg har faktisk skikkelig ubehag av å skifte bleie på han, jeg får utrolig vondt inni meg når jeg ser på tissen. Helt JÆVLIG ser den ut! Det rare er at det ikke virker som Teodor har noen nevneverdige smerter av den, skulle tro det var kjempevondt, men det virker det ikke som det er. Det kommer en del blod i bleien, ser sikkert mer ut enn et er. Tror det kommer fra når legen grov etter kateteret.
19/05-06
Nå går det bare bedre og bedre med Teodor! Tissen ser finere ut for hver dag, hevelsen går ned og det begynner å komme hud på de åpne veskende stedene. Teodor er nesten tilbake til den gamle gode gutten og springer rundt med storebrors gassballong på slep. Vi har jo helt til å går kveld ikke sett når Teodor har tisset så vi har ikke vist om tisset kom der det skulle, eller om han hadde en lekasje et annet sted. Dette er ganske vanlig og 40 % av operasjonene ender med en fistel (leksaje). I går når Simen byttet på han så tisset han og mannen kom lykkelig inn og sa at han tisset beint frem! Hadde det vært en konkurranse så hadde han fått 10 poeng på blinken! Gjett om det var deilig å høre, da vet vi at strålen kommer der den skal iallefall!
Operasjonsdagen
Tenkte jeg skulle prøve å skrive litt mer detaljert om operasjonedagen og tiden etter. Litt kjekt å ha det nedskrevet for meg selv også. Det er utrolig så fort man glemmer...
Torsdag morgen sto jeg opp litt over 06. Våknet med mareritt om at vi hadde forsovet oss, men klokken skulle ikke ringe før om en halv time. Jeg hadde skikkelig vondt i magen så jeg sto bare opp. Litt etter kom Simen også, det var spenning i huset. Vi leverte Tobias i barnehagen og kom på sykehuset som avtalt kl 08.30. Der ble det masse venting, operasjon var satt til 09.30 og tiden gikk og gikk. Vi fikk ikke vite noe nytt klokkeslett, bare at vi ville bli ringt etter når det var klart for oss. Kl 10.30 begynte ting sånn smått å skje. Vi ble hentet inn på et rom for å gjøres klar. Teodor fikk på grønn pyjamas og en heftig stikkpille med paracet og beroligende middel. Så var vi på vei ned. Vi kom på et forrom der vi ble tatt i mot av en operasjonssykepleier. Jeg fikk på grønne klær, hårnett og plast over skoene. Teodor hadde begynt å bli ganske sløv av det beroligende middelet. Pappa sa lykke til og koset Teodor, så bar det inn til operasjonsstuen. Der ble vi møtt av en hær i grønnt. Det var 6-7 stk der inne. Jeg og Teodor fikk sette oss i en stol. De skulle stikke veneflon. Teodor var da skikkelig rusen. Han skrattlo og fniste av alt og ingenting. Mamma var bare så rar med hårnett. Og når dukken også fikk hårnett så ble det nesten for mye for en liten som lo og lo. Det var ikke så kjekt å få veneflon, stikket gjorde ikke noe, men å bli holdt fast var dumt. Men etterpå lo han godt igjen. Jeg bar han bort på operasjonsbenken og la han der. Jeg sto ved hodet hans hele tiden og strøk han over kinnet. Teodor var skrekkelig trøtt, sovetiden hans skulle vært for en time siden. Og selvsagt var han sulten, han hadde ikke spist siden 18.30 kvelden før. Anestesilegen kom og først fikk han et middel sprøytet i veneflonen. Det begynte han å hoste av. Det var slik det skulle være. Så fikk han narkosen. Han sovnet kjempefort. De intuberte han og så måtte jeg gå. Det var tøft å gå fra han og tårene trillet. Jeg gikk til kantinen der Simen ventet. Vi satt der en stund så gikk vi på avdelingen. Etter nesten tre timer ble vi kalt ned på oppvåkningen. Det var tre lange timer!!!
Når vi kom på oppvåkningen lå Teodor så søtt og sov. Han hadde en sykepleier som våket over han og to pasienter til hele tiden. Vi satt der og ventet på at han skulle våknet. Han rykket litt i hender og langde grimaser av og til. Skvatt når det kom høye lyder gjorde han også. Vi satt og fulgte med pulsen som varierte etter hvor dypt han sov. Etter tre kvarter våknet han. Han slo opp øynene og ville reise seg med en gang! Det var utrolig så fort han var våken. Begynte å bable med en hes og rar stemme. Det første han begynte med var å skulle dra ut veneflonen i foten. Det ble et svare strev med å holde han i sengen. Jeg fikk han opp på fanget mitt. Han var helt tussete og ville ta ledningen med dryppet. De tapet så han ikke skulle komme til. Også var det neste store utfordring- tissen. Han skulle på død og liv ha den! Den så ut som en rød pinne som sto rett ut. Det fristet noe aldeles foreskrekkelig! Han fikk ikke ha bleie på for ingenting måtte komme borti tissen. Så da satt vi der og passet opp små hender som ville dra og rive både her og der! Etter to timer på oppvåningen ble vi flyttet opp på avdelignen igjen. På avdelingen fikk han endelig på bleie og dryppet ble koblet fra siden han drakk selv. Deilig å slippe å passe på det. Så ble han lagt i vognen. Pappa måtte reise hjem og hente storebror i barnehagen.
Det gikk fint de første timene, Teodor kjedet seg i vognen, men godtok tilværelsen. Han var fryktelig tørst og drakk masse og spiste mariekjeks. Så plutselig begynte han å skrike. Han vred seg som en makk og hadde skikkelig vondt. Han gråt så sårt, det var vondt å høre på. Sykepleier gav paracet og vi ventet på at den skulle virke. Jeg gikk å bar og bar han. Prøvde å trøste, men ingenting virket. Han hadde så fryktelig vondt og ristet til i smerte. Når de innså at paracet ikke var nok så ringte de legen som hadde operert og fikk klarsignal til å gi petedin. Det gjorde susen. Når den endelig virket så slappet han av og sov ca 20 min. Pappa og storebror kom på besøk. Det var godt å få litt avlastning, jeg var fryktelig sliten da. Teodor spiste litt fruktmos, han fikk kveldens medisiner og pappa trillet Teodor i søvn igjen. Tobias syntes vist det var godt å se Teodor. Han var veldig opptatt av hvor han skulle sove. Tobias så barne-TV på sykehuset. Rett før de skulle dra hjem skulle vi flytte Teodor opp i sengen for natten, da våknet han selvsagt igjen... Sykepleier skulle ta tempen. Det tok en stund så tok gutten natten. Jeg var døds sliten og la meg kl 21. Viste ikke hva natten ville bringe. KL 22.30 våknet Teodor igjen med vondt. Han fikk da ny paracet, så sov han til litt over 03. Vondt igjen. Men det var for tidlig å få ny paracet så da ble det petedin igjen. Så sov han til 06.30 da var det på tide å stå opp, gutten var SULTEN!!! Teodor spiste godt med frokost, kanskje ikke rart, mamma gav han nugatti, det hadde han aldri smakt før, og gjett om det var namme!
Resten av dagen gikk med til spise, medisin og aktivere en unge som bare måtte sitte i vogn... Jeg har ikke tall på hvor mange mil jeg har gått i koridorer! Teodor kviknet skikkelig til i løpet av dagen, paracet var god nok smertelindring. Siden petedin ikke trengtes mer fikk vi reise hjem. Det var deilig å komme hjem igjen. Men jeg var helt utslitt. La meg kl 21 og sov til 08.30!!! De kommende dager blir utfordrende siden Teodor ikke skal gå. Å holde en aktiv krabat i ro: sittende, er jammen ikke lett!!! Tirsdag morgen skal kateteret fjernes, det blir deilig!
Torsdag morgen sto jeg opp litt over 06. Våknet med mareritt om at vi hadde forsovet oss, men klokken skulle ikke ringe før om en halv time. Jeg hadde skikkelig vondt i magen så jeg sto bare opp. Litt etter kom Simen også, det var spenning i huset. Vi leverte Tobias i barnehagen og kom på sykehuset som avtalt kl 08.30. Der ble det masse venting, operasjon var satt til 09.30 og tiden gikk og gikk. Vi fikk ikke vite noe nytt klokkeslett, bare at vi ville bli ringt etter når det var klart for oss. Kl 10.30 begynte ting sånn smått å skje. Vi ble hentet inn på et rom for å gjøres klar. Teodor fikk på grønn pyjamas og en heftig stikkpille med paracet og beroligende middel. Så var vi på vei ned. Vi kom på et forrom der vi ble tatt i mot av en operasjonssykepleier. Jeg fikk på grønne klær, hårnett og plast over skoene. Teodor hadde begynt å bli ganske sløv av det beroligende middelet. Pappa sa lykke til og koset Teodor, så bar det inn til operasjonsstuen. Der ble vi møtt av en hær i grønnt. Det var 6-7 stk der inne. Jeg og Teodor fikk sette oss i en stol. De skulle stikke veneflon. Teodor var da skikkelig rusen. Han skrattlo og fniste av alt og ingenting. Mamma var bare så rar med hårnett. Og når dukken også fikk hårnett så ble det nesten for mye for en liten som lo og lo. Det var ikke så kjekt å få veneflon, stikket gjorde ikke noe, men å bli holdt fast var dumt. Men etterpå lo han godt igjen. Jeg bar han bort på operasjonsbenken og la han der. Jeg sto ved hodet hans hele tiden og strøk han over kinnet. Teodor var skrekkelig trøtt, sovetiden hans skulle vært for en time siden. Og selvsagt var han sulten, han hadde ikke spist siden 18.30 kvelden før. Anestesilegen kom og først fikk han et middel sprøytet i veneflonen. Det begynte han å hoste av. Det var slik det skulle være. Så fikk han narkosen. Han sovnet kjempefort. De intuberte han og så måtte jeg gå. Det var tøft å gå fra han og tårene trillet. Jeg gikk til kantinen der Simen ventet. Vi satt der en stund så gikk vi på avdelingen. Etter nesten tre timer ble vi kalt ned på oppvåkningen. Det var tre lange timer!!!
Når vi kom på oppvåkningen lå Teodor så søtt og sov. Han hadde en sykepleier som våket over han og to pasienter til hele tiden. Vi satt der og ventet på at han skulle våknet. Han rykket litt i hender og langde grimaser av og til. Skvatt når det kom høye lyder gjorde han også. Vi satt og fulgte med pulsen som varierte etter hvor dypt han sov. Etter tre kvarter våknet han. Han slo opp øynene og ville reise seg med en gang! Det var utrolig så fort han var våken. Begynte å bable med en hes og rar stemme. Det første han begynte med var å skulle dra ut veneflonen i foten. Det ble et svare strev med å holde han i sengen. Jeg fikk han opp på fanget mitt. Han var helt tussete og ville ta ledningen med dryppet. De tapet så han ikke skulle komme til. Også var det neste store utfordring- tissen. Han skulle på død og liv ha den! Den så ut som en rød pinne som sto rett ut. Det fristet noe aldeles foreskrekkelig! Han fikk ikke ha bleie på for ingenting måtte komme borti tissen. Så da satt vi der og passet opp små hender som ville dra og rive både her og der! Etter to timer på oppvåningen ble vi flyttet opp på avdelignen igjen. På avdelingen fikk han endelig på bleie og dryppet ble koblet fra siden han drakk selv. Deilig å slippe å passe på det. Så ble han lagt i vognen. Pappa måtte reise hjem og hente storebror i barnehagen.
Det gikk fint de første timene, Teodor kjedet seg i vognen, men godtok tilværelsen. Han var fryktelig tørst og drakk masse og spiste mariekjeks. Så plutselig begynte han å skrike. Han vred seg som en makk og hadde skikkelig vondt. Han gråt så sårt, det var vondt å høre på. Sykepleier gav paracet og vi ventet på at den skulle virke. Jeg gikk å bar og bar han. Prøvde å trøste, men ingenting virket. Han hadde så fryktelig vondt og ristet til i smerte. Når de innså at paracet ikke var nok så ringte de legen som hadde operert og fikk klarsignal til å gi petedin. Det gjorde susen. Når den endelig virket så slappet han av og sov ca 20 min. Pappa og storebror kom på besøk. Det var godt å få litt avlastning, jeg var fryktelig sliten da. Teodor spiste litt fruktmos, han fikk kveldens medisiner og pappa trillet Teodor i søvn igjen. Tobias syntes vist det var godt å se Teodor. Han var veldig opptatt av hvor han skulle sove. Tobias så barne-TV på sykehuset. Rett før de skulle dra hjem skulle vi flytte Teodor opp i sengen for natten, da våknet han selvsagt igjen... Sykepleier skulle ta tempen. Det tok en stund så tok gutten natten. Jeg var døds sliten og la meg kl 21. Viste ikke hva natten ville bringe. KL 22.30 våknet Teodor igjen med vondt. Han fikk da ny paracet, så sov han til litt over 03. Vondt igjen. Men det var for tidlig å få ny paracet så da ble det petedin igjen. Så sov han til 06.30 da var det på tide å stå opp, gutten var SULTEN!!! Teodor spiste godt med frokost, kanskje ikke rart, mamma gav han nugatti, det hadde han aldri smakt før, og gjett om det var namme!
Resten av dagen gikk med til spise, medisin og aktivere en unge som bare måtte sitte i vogn... Jeg har ikke tall på hvor mange mil jeg har gått i koridorer! Teodor kviknet skikkelig til i løpet av dagen, paracet var god nok smertelindring. Siden petedin ikke trengtes mer fikk vi reise hjem. Det var deilig å komme hjem igjen. Men jeg var helt utslitt. La meg kl 21 og sov til 08.30!!! De kommende dager blir utfordrende siden Teodor ikke skal gå. Å holde en aktiv krabat i ro: sittende, er jammen ikke lett!!! Tirsdag morgen skal kateteret fjernes, det blir deilig!
Undersøkelsesdagen
Onsdag 11/5 var det bare undersøkelse og mye informasjon. Kl 15.30 fikk vi reise hjem. Deilig å slippe å tilbringe mange timer med friskt barn på sykehuset. Jeg vet ikke hvor mange kilometer med korridor vi har gått/løpt i dag. Teodor har vært utforsker nr 1!
Litt om dagen:
Tok buss fra Os 08.10 måtte bytte på Nesttun men siden bussene korresponderte så var det en smal sak. Var fremme på Haukeland ca 09.20. Der ble jeg henvist på venterom/lekerom. Vi måtte vente til ca 11. Da fikk vi komme inn til turnuslege som skulle skjekke at alt var vel med gutten og at han var frisk og rask nok til operasjon. Det ble målt blodtrykk (ikke helt lett på disse små...), de tok pulsen, lyttet på lungene, kjente på magen, så i ører og hals og kjente på lymfeknuter. Teodor ble erklært frisk og rask (det viste jeg jo slik som han fyker rundt som en turbo!!! ) Vi gikk også gjennom helsestatus. Måtte fortelle litt om astma, matvareintolleranse og eksem. Deretter var det ut og vente igjen...
Så fikk jeg snakke med legen som skal operere. Dette gikk kjapt unna. Han lurte bare på om jeg lurte på noe, undersøkte ikke Teodor en gang for det hadde han jo gjort for et år siden... Jeg fikk spurt om varighet på operasjonen. Og det er estimert til 1 1/2 time. Hvis de finner mer de må rette opp vil jo operasjonen vare lenger. Teodor må høyst sannsynlig ha kateter i 8 dager etterpå. Og høyst sannsynlig slipper vi ut etter 3 dager, men må tilbake og fjerne kateteret etter en uke. Men både operasjonens lengde og innleggelsesdager er bare estimert. Ting kan endres!
Etter legen fikk jeg komme rett inn til sykepleier. Hun gikk gjennom hva som skulle skje i morgen. Fra midnatt må Teodor faste. Han kan få vann og svakt blandet saft frem til 07 i morgen. Deretter må han faste helt. (Dette blir helt klart en utfordring! Teodor er så fryktelig sulten på morgenen). Sykepleieren viste bilder og forklarte alt som skulle skje fra han ble trillet ned til han ble lagt i narkose. Det er jeg som skal være med han inn. Jeg fikk antibiotika som Teodor skulle begynne på i dag. Fikk det med hjem siden han skulle ta første tabelett i kveld. Jeg fikk også lokal bedøvende salve og noe slags plaster som jeg skal ta på hendene hans i morgen tidlig. Det er der de skal stikke veneflon.
Etter ennå noen timer ventlig fikk jeg til slutt snakke med anestesi legen. Der snakket vi om Teodors lubne hender, de er vanskelige å stikke i så jeg fikk beskjed om å smøre salve og plaster på en fot også (ofte lettere å stikke der). Så snakket vi en del om Teodor sin astma. Vi må i morgen gi han max dose innhalasjoner. Narkosen har ofte en irriterende effekt på lungene og astmabarn kan bli tette.
Etter dette fikk vi reise hjem. Det var deilig å komme hjem og nyte siste ettermiddag hjemme i solen. Teodor får sove godt i natt i sengen sin. På sykehuset kunne vi risikert å havne på 6 manns rom, tror ikke han hadde fått sove like godt der...
Jeg er imponerende rolig med henhold til alt som skal skje i morgen. Jeg må jo bare ta ting som de kommer. Men av og til kjenner jeg sommerfuglene i magen og pulsen som øker. Men da prøver jeg bare å snakke meg selv til fornuft!!!
Litt om dagen:
Tok buss fra Os 08.10 måtte bytte på Nesttun men siden bussene korresponderte så var det en smal sak. Var fremme på Haukeland ca 09.20. Der ble jeg henvist på venterom/lekerom. Vi måtte vente til ca 11. Da fikk vi komme inn til turnuslege som skulle skjekke at alt var vel med gutten og at han var frisk og rask nok til operasjon. Det ble målt blodtrykk (ikke helt lett på disse små...), de tok pulsen, lyttet på lungene, kjente på magen, så i ører og hals og kjente på lymfeknuter. Teodor ble erklært frisk og rask (det viste jeg jo slik som han fyker rundt som en turbo!!! ) Vi gikk også gjennom helsestatus. Måtte fortelle litt om astma, matvareintolleranse og eksem. Deretter var det ut og vente igjen...
Så fikk jeg snakke med legen som skal operere. Dette gikk kjapt unna. Han lurte bare på om jeg lurte på noe, undersøkte ikke Teodor en gang for det hadde han jo gjort for et år siden... Jeg fikk spurt om varighet på operasjonen. Og det er estimert til 1 1/2 time. Hvis de finner mer de må rette opp vil jo operasjonen vare lenger. Teodor må høyst sannsynlig ha kateter i 8 dager etterpå. Og høyst sannsynlig slipper vi ut etter 3 dager, men må tilbake og fjerne kateteret etter en uke. Men både operasjonens lengde og innleggelsesdager er bare estimert. Ting kan endres!
Etter legen fikk jeg komme rett inn til sykepleier. Hun gikk gjennom hva som skulle skje i morgen. Fra midnatt må Teodor faste. Han kan få vann og svakt blandet saft frem til 07 i morgen. Deretter må han faste helt. (Dette blir helt klart en utfordring! Teodor er så fryktelig sulten på morgenen). Sykepleieren viste bilder og forklarte alt som skulle skje fra han ble trillet ned til han ble lagt i narkose. Det er jeg som skal være med han inn. Jeg fikk antibiotika som Teodor skulle begynne på i dag. Fikk det med hjem siden han skulle ta første tabelett i kveld. Jeg fikk også lokal bedøvende salve og noe slags plaster som jeg skal ta på hendene hans i morgen tidlig. Det er der de skal stikke veneflon.
Etter ennå noen timer ventlig fikk jeg til slutt snakke med anestesi legen. Der snakket vi om Teodors lubne hender, de er vanskelige å stikke i så jeg fikk beskjed om å smøre salve og plaster på en fot også (ofte lettere å stikke der). Så snakket vi en del om Teodor sin astma. Vi må i morgen gi han max dose innhalasjoner. Narkosen har ofte en irriterende effekt på lungene og astmabarn kan bli tette.
Etter dette fikk vi reise hjem. Det var deilig å komme hjem og nyte siste ettermiddag hjemme i solen. Teodor får sove godt i natt i sengen sin. På sykehuset kunne vi risikert å havne på 6 manns rom, tror ikke han hadde fått sove like godt der...
Jeg er imponerende rolig med henhold til alt som skal skje i morgen. Jeg må jo bare ta ting som de kommer. Men av og til kjenner jeg sommerfuglene i magen og pulsen som øker. Men da prøver jeg bare å snakke meg selv til fornuft!!!
Teodor er operert!
Ja, nå er Teodor endelig operert og alt gikk veldig bra!
Teodor ble lagt inn i går, men siden det ikke skulle skje noe særlig før i dag, fikk han permisjon fra i går til i dag kl. 08.30. Det ble en del venting før operasjonen og Teodor ble ikkje lagt i narkose før halv elleve. Mens han ble operert, ventet mammaen og pappaen i kantinen. Ca. halv 2 ble vi hentet og fikk komme inn på oppvåkningen. Der lå Teodor og sov så søtt. Kvart over 2 våknet han og da var han"fitt for fight"....! Men det var jo litt problematisk- men nyoperert tiss (uten bandasje eller annen beskyttelse). Derfor ble det litt frustrerende for lillegutt. Mange ledninger og andre duppedingser var der jo også!
kl. 3 fikk vi komme opp på Barneklinikken og Teodor fikk Bleie på og dryppet ble fjernet. kl. 4 sovnet han igjen, men han våknet 20 minutter senere med store smerter!! :( Etter å ha skreket i nesten en time, fikk han nok smertestillende til å gjøre livet greit igjen. Men som mange vet, så blir man gjerne litt søvning av slike medikamenter.. og han sovnet endelig i seks tiden.
Jeg hentet Tobias i barnehagen og vi dro ned for å hilse på lillebror. Litt greit at han vet hvorfor mamma og lillebor ikke sover hjemme.
PS! Mer utfyllende rapport kommer nok når mammaen får satt seg ned foran pc'en!! :)
Teodor ble lagt inn i går, men siden det ikke skulle skje noe særlig før i dag, fikk han permisjon fra i går til i dag kl. 08.30. Det ble en del venting før operasjonen og Teodor ble ikkje lagt i narkose før halv elleve. Mens han ble operert, ventet mammaen og pappaen i kantinen. Ca. halv 2 ble vi hentet og fikk komme inn på oppvåkningen. Der lå Teodor og sov så søtt. Kvart over 2 våknet han og da var han"fitt for fight"....! Men det var jo litt problematisk- men nyoperert tiss (uten bandasje eller annen beskyttelse). Derfor ble det litt frustrerende for lillegutt. Mange ledninger og andre duppedingser var der jo også!
kl. 3 fikk vi komme opp på Barneklinikken og Teodor fikk Bleie på og dryppet ble fjernet. kl. 4 sovnet han igjen, men han våknet 20 minutter senere med store smerter!! :( Etter å ha skreket i nesten en time, fikk han nok smertestillende til å gjøre livet greit igjen. Men som mange vet, så blir man gjerne litt søvning av slike medikamenter.. og han sovnet endelig i seks tiden.
Jeg hentet Tobias i barnehagen og vi dro ned for å hilse på lillebror. Litt greit at han vet hvorfor mamma og lillebor ikke sover hjemme.
PS! Mer utfyllende rapport kommer nok når mammaen får satt seg ned foran pc'en!! :)
Teodor opereres på torsdag
I morgen reiser vi avgårde til Haukeland og Teodor blir innlagt. Onsdag går med til undersøkelse og informasjon. Selveste inngrepet blir utført på torsdag. Det skal bli godt å bli ferdig med dette, jeg er selvsagt litt nervøs for inngrepet, men det er flinke og rutinerte leger som skal gjøre inngrepet. Teodor blir innlagt på plastikk kirurgisk avdeling. (For de som ikke vet hva dette dreier seg om: Teodor er født med noe som kalles Hypospadi. Urinrøret hans munner ut på undersiden av penis ca midt på skaftet. De skal i inngrepet ta forhuden hans og rekonstruere nytt urinrør som munner ut på tuppen av penis.)